Merverdiavgift utsatt
Gramo, TONO og Norwaco har tidligere varslet at vi ville starte oppkreving av merverdiavgift (mva) fra 1.1.2022 på vederlag for rettigheter organisasjonene forvalter. Dette blir utsatt i påvente av nytt regelverk.
Bakgrunn for at vi varslet å starte med mva
Bakgrunnen for at organisasjonene varslet at de ville starte å oppkreve merverdiavgift, er at Skatteetaten har bestemt at vederlag organisasjonene oppkrever for rettigheter de forvalter er å anse som omsetning etter merverdiavgiftsloven. Videre ble det pålagt endring av dagens praksis hvor alt vederlag oppkreves uten merverdiavgift, med krav om at merverdiavgift skulle oppkreves på vederlag basert på rettighetshavernes avgiftsstatus. Ved manglende oppkreving av merverdiavgift på vederlag risikerer rettighetshavere etterberegning av merverdiavgift og eventuell tilleggsskatt.
Organisasjonene vurderte at eneste mulighet å oppkreve merverdiavgift i overenstemmelse med gjeldende regelverk på er å oppkreve merverdiavgiften i eget navn. Hovedgrunnen er at det ved oppkreving av kollektive vederlag normalt ikke er mulig å identifisere rettighetshaveres vederlag og merverdiavgift ved fakturering til kundene og å videreføre denne til rett rettighetshaver. Organisasjonene forvalter dessuten rettigheter for til sammen millioner av rettighetshavere. På bakgrunn av dette søkte organisasjonene registrering i Merverdiavgiftsregisteret og innledet dialog med Skatteetaten om løsningen.
Det foreligger nå svar fra Skatteetaten, hvor de har vurdert at det gjeldende regelverket ikke gir rom for å behandle innkreving av avgift slik organisasjonene skisserte. Samtidig har Skatteetaten gitt tilbakemelding om at de jobber med en lovendring for å tilpasse regelverket og at de vil søke å foreslå praktikable og gode regler på dette området. Etaten forventer at nytt regelverk foreligger tidligst i juni 2022.
Dette innebærer at organisasjonene vil avvente å starte innkreving av merverdiavgift på rettighetsvederlag i påvente av nytt regelverk. Samtidig har organisasjonene fått muntlige forsikringer om at det internt i Skatteetaten er gitt instrukser om ikke å igangsette ettersyn som følge av manglende oppkreving av merverdiavgift inntil nytt regelverk er på plass. Organisasjonene vil fortsette dialogen med Skatteetaten for å søke å påvirke at nytt regelverk ivaretar rettighetshavernes, medlemmene og organisasjonenes interesser.
Historikk og generell bakgrunn rundt merverdiavgift i Gramo
I 2001 ble det innført generell merverdiavgiftsplikt for all omsetning av tjenester i Norge. I den forbindelse rettet Gramo en henvendelse til skattemyndigheten for å avklare hvorvidt Gramo sin virksomhet ville være å anse som avgiftspliktig. Konklusjonen den gang var at dette ikke var tilfelle, og Gramo fortsatte sin virksomhet utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde.
I 2014 fikk et produsentmedlem i Gramo bokettersyn. Dette bokettersynet konkluderte med at vederlaget produsenten (plateselskapet) hadde mottatt fra Gramo var å anse som avgiftspliktig omsetning. Dette skapte en uholdbar situasjon da merverdiavgiften ikke hadde blitt oppkrevd fra noen sluttbrukere. Effekten ble da at produsenten fikk avkortet sitt vederlag.
For Gramo sin del ble det en prioritert oppgave å avklare med relevante myndigheter hvordan vi skulle forholde oss til bokettersynets konklusjon. I syv år har vi hatt korrespondanse og kontakt med Skattedirektoratet, Finansdepartementet og Kulturdepartementet i denne saken. Gramo har hele tiden hevdet at vi vil forholde oss til regelverket, men at dette må være praktisk gjennomførbart for oss som krever opp vederlag kollektivt på vegne av andre.
For de aller fleste er merverdiavgift i seg selv et komplisert tema, men det blir ytterligere komplisert ved kollektiv forvaltning. Kompleksiteten underbygges av det faktum at det har tatt syv år å få en avklaring på problemstillingen. Jeg vil i denne sammenheng nevne at Gramo mottok en avklaring fra Skattedirektoratet i brevs form den 27. februar 2020, der konklusjonen var at vederlaget ikke var å anse som avgiftspliktig omsetning. Vi aksepterte selvfølgelig dette og var fornøyde med å ha fått en avklaring, men dette skulle vise seg å være kortvarig. Skattedirektoratet sendte et nytt brev den 11. juni 2021 der de trakk tilbake avklaringen de hadde gitt i februar 2020. Nå var konklusjonen endret til at vederlaget var å anse som omsetning etter merverdiavgiftsloven. I etterfølgende periode har vi hatt dialog med Skattedirektoratet.
Skattedirektoratets foreløpige avgjørelse
Som nevnt ovenfor har Skattedirektoratet fastslått at vederlag oppkrevd av Gramo er å anse som omsetning etter merverdiavgiftsloven. Imidlertid eier ikke Gramo noen rettigheter som er grunnlaget for fakturering til musikkbrukere. Gramo er en forvaltningsorganisasjon som fakturerer på vegne av rettighetshaverne.
På faktureringstidspunktet vet ikke Gramo hvilke rettighetshavere vi fakturerer på vegne av. Dette blir først kjent på et senere tidspunkt etter behandling av spilletidsrapporter fra kringkastere og andre. Det er dermed ikke mulig for Gramo å etterleve gjeldende regelverk, og vi har dermed fremmet et forslag til nytt regelverk som vil være praktikabelt.
Forslag til nytt regelverk
Gramo har som følge av situasjonen utarbeidet og sendt inn forslag til nytt regelverk, med en frivillig registreringsordning i Merverdiavgiftsregisteret som skal gjelde for organisasjoner som oppkrever vederlag etter åndsverkloven kollektivt på vegne av flere rettighetshavere.
Med de avklaringer som er gjort fra skatteetaten, har Gramo vurdert det slik at den eneste måten Gramo kan gjennomføre kollektiv oppkreving i overenstemmelse med regelverket på, er at Gramo oppkrever alt kollektivt vederlag i eget navn med merverdiavgift. Gramo er fortsatt i dialog med skattemyndighetene om dette, men vi har per dags dato ikke mottatt noen tilbakemelding.
Vår seneste henvendelse beskriver i detalj bakgrunnen for den foreslåtte løsning, og vil legges ut på Gramo sine hjemmesider.
Samarbeid med andre kollektive organisasjoner
Siden 2019 har organisasjonene Gramo, TONO, Norwaco og IFPI samarbeidet om denne problemstillingen. Vi har benyttet samme advokatforbindelse; Are Fagerhaug i Advokatfirmaet Selmer. Problemstillingen er langt på vei sammenfallende for disse organisasjonene.