Hva er kollektive midler?

  1. Vederlag under minstegrensen

  2. Vederlag som Gramo ikke får utbetalt individuelt innen tre år

Det fremgår av Åndsverkloven § 21 at krav på vederlag "...må fremsettes innen tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført."

Dette er angitt i forskriftene til åndsverkloven:

«Individuelt årlig beløp som utgjør mindre enn 0,5 pst. av folketrygdens grunnbeløp avrundet oppad til nærmeste hele tikrone, utbetales ikke. Beløp under denne grensen disponeres av organisasjonen til formål som organisasjonen fastsetter. Foreldede vederlag disponeres på samme måte».

Vederlag under minstegrensen

Når det gjelder minstegrensen, sier forskriften at vederlag under 0,5 prosent av G per år ikke skal utbetales. Gramo ønsker imidlertid å utbetale så mye som mulig, derfor har vi vedtatt at vederlaget kan akkumuleres opp til minimumsbeløpet på 300 kroner i løpet av tre år.

Hvis man i løpet av tre år har opptjent 300 kroner per medlemskap (utøver og/eller master-eier), får man altså pengene utbetalt allikevel.

Hvis vederlag for 3 år per medlemskap (utøver og/eller master-eier) ikke overstiger 300 kroner, blir disse pengene til kollektive midler.

Foreldede vederlag

Forskriften sier at foreldede vederlag også blir kollektive midler. Hva betyr så dette i praksis? Alle som er medlem i Gramo får pengene sine direkte når deres låter (innspilt musikk) har blitt brukt og opptjent vederlag. Når det er norske utøvere med på disse låtene, som ikke er medlem, blir de kontaktet og får pengene utbetalt når de har registrert seg hos Gramo. I tillegg blir det på flere låter avregnet vederlag til ukjente utøvere som av ulike årsaker ikke er oppgitt på coveret, i filen eller på annen måte har blitt innrapportert til Gramo. Disse pengene blir utbetalt når Gramo har identifisert de ukjente utøverne, eller blir altså kollektive midler dersom Gramo i løpet av foreldelsesfristen på 3 år (jf. Åvl § 21, 3. ledd), ikke klarer å finne de ukjente utøverne. Dette gjelder både for norske og utenlandske rettighetshavere. Vederlag til utlendinger blir utbetalt uavkortet via søsterorganisasjoner vi har inngått utvekslingsavtaler med i de respektive land.

Hva brukes de kollektive midlene til?

I henhold til forskriften skal midlene brukes til «formål organisasjonen fastsetter». I forarbeidene (Ot.prp. nr. 36 1988/1989) står det:

«Departementet viser her til de systemer for fordeling som er utviklet i våre naboland. Inntekter på utøversiden som ikke gir grunnlag for individuell fordeling, kan utbetales kollektivt til norske utøverorganisasjoner eller til andre formål til beste for norsk utøvende kunst (nedenfor benevnt kollektive formål), etter retningslinjer utarbeidet av organisasjonen. For å redusere omkostningene for administrasjon av ordningen, bør avregninger til utøvere ikke utbetales når de ikke overstiger et minstebeløp. Utredningen antyder en indeksregulert størrelse, f.eks. en bestemt andel av folketrygdens grunnbeløp, som en minimumsgrense. Departementet er enig i dette, og foreslår 0,5 prosent av folketrygdens grunnbeløp som minstegrense for årlige utbetalinger. Det utgjør i dag 155 kroner. Avregninger under minimumsgrensen bør gå til kollektive formål og administreres av organisasjonen. Uavhentede avregnede vederlag foreldes etter tre år, i samsvar med den alminnelige foreldelsesfrist, og skal da benyttes til kollektive formål".

Gramo-styrets sektorer (utøversektor og produsentsektor) fordeler de kollektive midlene i Gramo i henhold til disse reglene.

Kollektive midler er regulert i Gramos vedtekter, og i Gramos årsmelding vises det en detaljert oversikt over hva de kollektive midlene har gått til.

Ytterligere retningslinjer for kollektive midler er nedfelt i Gramos fordelingsreglement pkt. 8.

Fant du svaret?