Gå til hovedinnhold

Innsigelser mot Gramos vederlags- og avgiftskrav

Innsigelser mot Gramos vederlags- og avgiftskrav

Oppdatert i dag

1. En innsiger kan begrunne innsigelsen sin med at:

1.1. Kravets eksistens bestrides

og/eller

1.2 Er uenig i vederlagets størrelse og/eller kriterier som er brukt for vederlagsfastsettelsen

2. En innsigelse må inneholde:

  • innsigerens navn og organisasjonsnummer

  • fakturanummer (hvis relevant)

  • hvilken begrunnelse innsigelsen gjelder for (pkt. 1.1. og/eller pkt. 1.2. ovenfor)

  • hvilke grunner innsigelsen bygger på

3. Gramo fryser kravet i tre (-3-) uker etter at innsigelsen er fremmet.

Så lenge kravet er fryst kan innsiger komme med ytterligere opplysninger til Gramo, eller velge å trekke innsigelsen. Adressen som skal brukes er klage@gramo.no

Se informasjon om Gramos hjemmelsgrunnlag på neste side med forklaringer - som er det rettslige grunnlaget Gramo vil ta en ny avgjørelse etter. Gramo vil i avgjørelsen også behandle alle grunnlagene innsiger har sendt inn.

4. Hvis innsigelsen ikke tas til følge av Gramo, får innsiger en skriftlig begrunnelse og informasjon om mulighetene for å bringe saken inn for videre behandling.


INFORMASJON OM GRAMOS HJEMMEL FOR Å KREVE OPP VEDERLAG OG/ELLER AVGIFT KNYTTET TIL FREMSATTE INNSIGELSER

1. Innledende bemerkninger

Gramo ønsker ikke å overkomplisere sine redegjørelser, men for å sikre at det ikke oppstår unødvendige tvister grunnet uklarheter om hvilke rettigheter og bestemmelser Gramo legger til grunn for sin praksis, må informasjonen være korrekt. Noe som også gir en rettsikkerhetsgaranti. Rettighetsforvaltning etter åndsverkloven mv. er komplisert og kan være vanskelig å forstå. Bruk gjerne ekstern rettshjelp i saken.

Det er viktig å merke seg at Gramo ikke klarerer rettigheter i privatrettslige avtaler slik som eksempelvis TONO gjør. I stedet krever Gramo opp vederlag og avgift med hjemmel i lov. Gramo krever derfor bare opp vederlag og/eller avgift for den bruk av lydopptak som har funnet sted. Tillatelse er allerede gitt i lov (tvangslisens eller avgift).

For den videre fremstillingens skyld, er det derfor avgjørende å være opplyst om denne forskjellen mellom TONO og Gramo ved mottatte krav fra Gramo.

2. Gramos hjemmelsgrunnlag og Fond for utøvende kunstneres hjemmelsgrunnlag for oppkrevingen

2.1. Gramo – www.gramo.no

Gramo er godkjent av Kulturdepartementet som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon etter åndsverkloven § 21 ved offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak. Godkjenningen gjelder ikke for videresending av kringkastede lydopptak eller for lydopptak som overføres på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til lydopptaket. Se https://lovdata.no/lov/2021-05-28-49/§21

2.2. Fond for utøvende kunstnere – www.ffuk.no

For lydopptak som omfattes av lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. (“fondsloven”), har Kultur- og likestillingsdepartementet bestemt at Gramo skal kreve inn denne avgiften på vegne av Fond for utøvende kunstnere (FFUK). Denne avgiften kommer i tillegg til vederlaget etter åndsverkloven § 21. Se https://lovdata.no/lov/1956-12-14-4/§3

3. Det er enten vederlagsplikt eller avgiftsplikt ved bruk av lydopptak

I praksis innebærer bruk av lydopptak som omfattes av handlingsbeskrivelsen i åndsverkloven § 21 eller i fondsloven § 3, at alle lydopptak som inneholder utøvende kunstneres prestasjoner av verk eller tradisjonsuttrykk - enten er vederlagspliktig (åndsverkloven § 21) eller avgiftspliktig (fondsloven § 3).

4. De fleste lydopptak inneholder musikk, men Gramo krever ikke opp for rettigheter i musikk. Det er det TONO som gjør.

4.1. Den mest vanlige verkstypen det gjøres lydopptak av, er utøvende kunstne fremføring av musikkverk, jf. åndsverkloven § 2 annet ledd bokstav d.

4.2. Hverken Gramo eller FFUK kan med hjemmel i lov kreve opp henholdsvis vederlag eller avgift for musikk. Musikkrettighetene tilhører den/e som har skapt verket; opphaver (komponist mv.).

4.3. I Norge er det i denne sammenhengen den kollektive rettighetsforvaltnings-organisasjonen TONO som forvalter opphavernes rettigheter til musikken som befinner seg på et lydopptak, som brukes innenfor den handlingsbeskrivelsen som omfattes av åndsverkloven § 21 eller fondsloven § 3 (tilgjengeliggjøring for allmennheten ved offentlig fremføring og overføring til allmennheten).

4.4. Hjemmelen Gramo benytter seg av til å kreve opp vederlag for, knyttes direkte til selve lydopptaket som sådan for produsenten av det, og til prestasjonene til de medvirkende utøvende kunstnerne som fremfører musikken på lydopptaket. Altså ikke musikken (TONO).

Praktisk eksempel:

Artisten Sinéad O'Connor og medvirkende musikere (utøvende kunstnere) fremfører (prestasjon) tekst og musikk (verk) skapt av Prince (opphaver til verket), som det britiske plateselskapet Chrysalis gjør lydopptak av (produsent av lydopptak.).

For dette lydopptaket av fremført musikk, er det TONO som krever opp vederlag for skaperen av musikken, her Prince – Gramo krever opp vederlag for både prestasjonen som utføres av Sinéad O'Connor og musikere, og for lydopptaksprodusenten Chrysalis (plateselskap).

5. Vernede eller ikke-vernede lydopptak

  • Lydopptak som omfattes av åndsverkloven § 21 – kalles «vernede lydopptak». Dette krever Gramo opp vederlag for. Se pkt. 2.1 ovenfor.

  • Lydopptak som omfattes av fondsloven § 3 (som Gramo krever opp avgift på vegne av FFUK for) – kalles «ikke-vernede lydopptak». Se pkt. 2.2 ovenfor.

6. Det kan gis innsigelser mot Gramos avgjørelse om vederlagsplikt og/eller avgiftsplikt på følgende grunnlag:

6.1. Kravets eksistens bestrides

Begrunnelsen kan være at det rent faktisk ikke overføres eller fremføres lydopptak, eller at handlingen (overføringen/fremføringen) ikke omfattes av åndsverkloven § 21 eller fondsloven § 3.

6.2. Er uenig i vederlagets størrelse og/eller kriterier som er brukt for vederlagsfastsettelsen

Se lov om om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. § 28 som veileder: https://lovdata.no/lov/2021-05-28-49/§28

6.3. Ordinær domstolsbehandling

Gramos endelige avgjørelse om vederlagplikt, jf. pkt 6.1, kan bringes inn for de ordinære domstolene.

6.4. Vederlagsnemnda

Tvist om vederlag, jf. pkt 6.2, kan Gramo eller bruker bringe inn for

Vederlagsnemnda, som kan fastsette vederlaget på bindende måte, jf. åndsverkloven § 62. https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40/§62

6.5. Klage til Fond for utøvende kunstnere (FFUK)

Gramos endelige avgjørelse om avgiftsplikt kan påklages videre til styret i FFUK etter reglene i forvaltningsloven, så langt de passer, jf. forskrift om forvaltning av Fond for utøvende kunstnere og om fastsetting av avgift for offentlig framføring av lydopptak som ikke er vernet etter åndsverkloven § 7.

7. Gramos tidsfrister for innsiger etter at endelig avgjørelse er tatt

7.1. Innsiger må innen tre (-3-) uker etter Gramos endelige avgjørelse ta saken videre, jf. pkt. 6.3 tom. 6.5 ovenfor. Hvis dette ikke skjer, legger Gramo til grunn at den endelige avgjørelsen blir stående og skal tre umiddelbart i kraft.

7.2. Gramo gjør samtidig oppmerksom på at avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den, jf. fondsloven § 5 femte ledd.

Svarte dette på spørsmålet?